OLASHEI

NATURRESERVAT

MENY

Forside
Fredningsforskrift
Verneplan
Forvaltning
Beskrivelse
Arealbruk
Kart
For skolen
For turgåere
Om olashei.no

Beskrivelse av reservatet

Beliggenhet
Olashei naturreservat ligger i Vestre Moland i Lillesand kommune i Aust-Agder. Reservatet ligger ca. 3 km nord for Lillesand sentrum, og strekker seg ca. 3 km videre nordover i skogsområdene på vestsiden av Østre Grimevann, se kart. Bjørkøya i Østre Grimevann inngår også i reservatet. Reservatets areal er ca. 5050 mål (dekar) fordelt over 9 skogeiendommer med i alt 16 eiere.

Til toppen

Topografi og geologi
Terrenget ligger 40 til 170 meter over havet. Det er svært kupert, og typisk for området er snaue fjellrygger i øst-vestlig retning, dype dalsøkk, myrer og småtjern. Dalsidene er til dels bratte, særlig i nordre del, og området her er tungt framkommelig.

Berggrunnen i området består i all hovedsak av harde og tungt oppløselige bergarter som granitt og kvartsrik gneis. Det finnes også diabasganger og noen få steder med amfibolitt i grunnen. Området har lite løsmasser, vesentlig morene og humusdekke. Kombinasjonen av harde og sure bergarter og lite løsmasser gir jevnt over dårlige vekstforhold for vegetasjonen, men en finner også daldrag der det er mer løsmasser og amfibolitt og derfor også relativt høyproduktive lokaliteter. Se geologisk kart.

Til toppen

Vegetasjon
Olashei ligger i den østlige delen av Sørlandets eikeskogregion.Vegetasjonen domineres av ulike furuskogtyper. Granskog forekommer sparsomt og helst i nordvendte lier. Mye av barskogen er eikeinnblandet. Den artsfattige floraen har flere oseaniske arter. Noen eike- og granbestand er rikere med en vegetasjon som er resultat av kulturpåvirkning. Mye av skogen er relativt uberørt.
Veldrenerte steder som har et noenlunde bra jordsmonn, har forskjellig typer blåbærskog. Her er det mest furu i tresjiktet. Blåbæreikeskog er også vanlig, mens blåbærgranskog forekommer mer sparsomt. Det er store bestand av einstape i et feltsjikt som ofte er relativt artsfattig. Blåbæreikeskogen inneholder gjerne flere urter og gras som trekker forbindelsen til noe rikere skog. Kratt med vivendel finnes i sørskråningene i den nordlige delen. En del blåbærskog inneholder svært mye smyle. Rølpe vokser stedvis i de rikere daldraga i nord.

På mer grunnlendt mark kommer det inn røsslyng, men også her kan både blåbær og tyttebær være viktig. Det forekommer også fuktskogtyper med svært mye blåtopp, samt rome og kystbjønnskjegg. Blåtoppvegetasjonen er mest utbredt i den sørlige delen hvor den dominerer dels sammen med nøysomme lyngarter. Furuskogsområdene er mye oppblandet med eik, men på åsene er det fortrinnsvis ren furuskog. Dette er en typisk kystfuruskog med glissen struktur og smalstammete og krokete trær med høyder mindre enn 10 meter. Furutrær med meget vide kroner er karakteristiske. Det er få stående og liggende døde trær (gadd og læger). Det er registrert trær som er opp til 235 år. Disse er kraftige og kortvokste med en avrundet krone. I denne delen har skogen et uberørt preg.
I de mest beskyttede skråningene er furuskogen yngre og det er målt trær som er opptil 120 år. Der eikeskogen blir for tett, får furua problemer og blir lett utkonkurrert. Noen steder er det store mengder strø av eikeblader som brytes langsomt ned. Noe av granskogen er plantet, særlig i et felt øst for Ørnefjell.

Et eget vegetasjonskart er utarbeidet av Agder Skogeigarlag i forbindelse med skogregistreringen. Som grunnlag er benyttet «Vegetasjonsnøkkel for bruk under taksering av foreslåtte områder for barskogvern på Østlandet» utgitt av NIJOS 1992. Dominerende vegetasjonstyper i reservatet er røsslyng blokkebær, bærlyngskog og blåbærskog. Se kart med lokalisering og prosentfordeling av vegetasjonstypene, og vedlegg med definisjoner av vegetasjonstyper.

Til toppen

Nøkkelbiotoper
Den biologiske faggruppen «Siste sjanse», foretok sommeren 1996 en registrering av mulige nøkkelbiotoper. En nøkkelbiotop defineres som en lokalitet der det forekommer en spesiell naturtilstand eller naturtype som forventes å være av betydning for mangfoldet i skogen.
Eksempler på nøkkelbiotoper er:
- En lokalitet hvor det kan forekomme eller finnes en eller flere sjeldne arter
- En sjelden lokalitet for området
- Område med urskogspreg

Det ble registrert seks lokaliteter:
Last ned kart for nøkkelbiotopenes kartreferanse

1. Sørskråningen av Midtheia
Edelløvskog er en sjelden skogtype i reservatet. Det er registrert relativt få interessante arter, men området har stort utviklingspotensiale, bl.a. pga beliggenheten i sørvendt li.

2. Nordskråningen av Ørnefjell
Lokaliteten har variert treslagssammensetning. Granskogen virker mer naturlig enn de fleste andre bestand i reservatet. Det er forekomster av grove trær og læger. Forekomst av storstylte og rødmuslingmose høyner biotopens naturverdi. På bergveggene er det flere viktige mosearter. Det finnes også suboseaniske karplanter som klokkelyng.

3. Østre Buene og Buåsen
Her finnes en rekke interessante arter, først og fremst på eik. I første rekke nevnes de muslingnever. Puslelav på eikestammer er uvanlig. Det er registrert flere viktige nøkkelelementer på grove læger og gamle, hule trær. Disse har stort potensiale for rik insektsfauna og er viktige habitater for fugl. Lokaliteten er en svært viktig nøkkelbiotop med et betydelig bidrag til biodiversiteten i området.

4. Kløft sørvest for Buåsen
Grove trær og læger medfører at lokaliteten vurderes som en nøkkelbiotop. Småbregneskog er en sjelden vegetasjonstype i reservatet. Granskogen er gammel og virker naturlig, og det er registrert interessante lavarter i lokaliteten.

5. Sør- og sørvestvendt li like nedenfor toppen av Olashei
Stort innhold av død furu gjør lokaliteten viktig for fugle- og insektsfaunaen.

6. Kløft på vestsiden av Østre Grimevann ved Sandviga samt nordvendt li mellom Sandvika og Nesset
Bratte og dype kløfter med granskog innblandet med eik og bjørk er relativt sjeldent i reservatet.Arter avhengig av høy luftfuktighet kan forekomme.

Til toppen

Fugle- og dyreliv
Naturreservatet har ingen typiske rike fugleområder. Det er observert 61 arter i reservatet. Flere av disse er sjeldne. Spesielt kan nevnes at natteravn hekker i området. Flere rovfuglarter hekker også. Tidligere hekket det storlom i reservatet.

Det foreligger ikke systematiske registreringer av det øvrige dyrelivet, men en finner de pattedyrartene som er vanlige på Sørlandet, først og fremst elg, hjort, rådyr, svintokse (grevling), rev, mår, snømus hare og de vanlige smågnagerne. Det er bever i Østre Grimevannet og flere sportegn etter bever finnes i reservatet, bl.a. som relativt store oppdemmete områder.

Østre Grimevann har et godt fiske. Her finnes: aure (ørret), skjebbe (abbor) og ål, i tillegg til stingsild.

Til toppen

Skogbruksfaglige data
Vegetasjonen består av de artene som er vanlige og typiske for slike områder. Det har vært drevet skogbruk i området som næring i mange år, treslag og alderssammensetning bærer preg av dette. De områdene som har ligget mest utilgjengelig for moderne skogsdrift, har likevel stått i fred de siste tiårene.

65 % av naturreservatet er produktiv skog (av det landfaste arealet). Skogregistreringen foretatt i reservatet av Agder Skogeigarlag viser følgende treslagsfordeling på produktiv skogsmark (treslagene kan opptre i blanding eller hver for seg):
- Granskog 10%
- Furuskog 75%
- Lauvskog 15%
Granskogen er en blanding av eldre naturlig forynget skog (fra ca 1890-1910) og plantinger ( fra ca 1940-1970). Furuskogen er i det alt vesentlige gammel (fra ca 1820-1900 år). I Prestegårdsskogen er det registrert et furubestand på 40 daa som er fra ca 1820. Alderen på trærne på lavproduktive skogarealer er ikke spesielt registrert, men antas å ligge i samme området som den gamle furuskogen. Lauvskogen består for det meste av bjørk og eik, men det er også registrert forekomster av rogn, lønn, lind og svartor fra ca 1910-1950. I tillegg finnes et større eikeskogfelt ved Østre Buene (fra ca 1880 år), samt noen eikebestand i de høyproduktive daldraga i nordre del (fra ca 1900-1940).

*) Gjennomsnittlig produksjonsevne under 0,10 m3/år.
**) Bjørkøya og vann ikke medregnet

Til toppen

Kulturminner
Det er rester av relativt ny bosetning på Nesset ved Østre Grimevann. Her var det et lite gårdsbruk som ble fraflyttet i mellomkrigstiden. I dag står det rester av grunnmurer igjen som viser hvor bygningene var plassert og hvilke type bygninger som var der. Enkelte murer er i god stand. Tidligere dyrket mark ble tilplantet med hartzgran for 60-tallet år siden. (Hartzgrana er nå fjernet, som en del av forvaltningsarbeidet i reservatet.)

Også i Østre Buene er det rester etter bosetning, som ble fraflyttet i siste del av 1800-tallet. Rester av mur kan skimtes. Området er nå sterkt gjengrodd. Botanisk er Østre Buene interessant, bl.a. er det her registrert orkideer og moskusurt.

Forekomsten av fornminner er ikke kjent i reservatet.

Til toppen

Snarveier
på denne siden:

Beliggenhet og eiere
Topografi og geologi
Vegetasjon
Nøkkelbiotoper
Dyre- og fugleliv
Skogbruksressurser
Kulturminner